Budapest – Adriaterhavet tur-retur

3 ukers tur med sykkel og tog gjennom Ungarn, Kroatia og Slovenia.

• ikke komplisert, men noen forberedelser er nødvendig
• ikke farlig, men biltrafikken krever forsiktighet
• praktisk talt alle mennesker er hyggelige og hjelpsomme
• ikke dyrt, selv om du bor på hotell
• du trenger ikke være veldig godt trent, men start forsiktig
• du kan ta sykkelen på SAS-fly
• du klarer deg med engelsk og tysk

Sigurd Solberg, 29.12.2005 15:52
Budapest-adriaterhavet

 


Budapest - Adriaterhavet 2
Pause. Frukt og vann

Budapest - Adriaterhavet 3
Typisk kroatisk innland med halvferdige hus

Budapest - Adriaterhavet 4

Trafikkfarlig vei ut av Rijeka


Budapest - Adriaterhavet 5

Fin sykkelvei ut av Ljubljane

Deltakerne
Vi som gjennomførte denne turen er 2 par, 50-57 år, har syklet sammen på 1-2 ukers sommertur 3 år tidligere (Wien-Budapest, Nordøst-Tsjekkia, Vestkysten i Irland), og hadde lyst til å strekke sykkelferien litt lenger i år. Vi kjenner hverandre godt og klarer rimelig bra å ta stadige avgjørelser om hvor vi skal sykle og når vi skal ta pause. To av oss driver ikke trening bortsett fra helgeturene - og hadde heller ikke syklet på 8 måneder. Vi treffes noen ganger i året, og kaster gjerne fram forslag til neste tur - gjerne noe vi har hørt eller fantasert om.


Forberedelsen
Avgjørelsen om tur tar vi 8-10 uker på forhånd. I år slo vi til på SAS` billige sommeruter, t/r Budapest, bestilte med plass for sykkel begge veier, utreise 24. juni -retur 15.juli (SAS er grei med sykler, de tar sjelden ekstra betaling og krever ikke - som flere andre transportører at sykkel skal være demontert og plassert i en liten pakke 40x80x110 cm). Planen var ikke mer detaljert enn 1) Vi kan kanskje komme til Adriaterhavskysten 2) Det ser for langt ut å sykle hele veien - vi må nok ta litt tog. Forarbeidet var: skaffe og lese litt i reisehåndbøker, kjøpe oversiktskart, sjekke togruter (Cooks European summer timetable, Nomaden) og mulighetene for å ta med sykkel på tog (internett: nasjonale jernbaneselskaper). Sykler og sykkelvesker ble sjekket. Vi ville komme rimelig seint til Budapest, og bestilte den første
overnattingen før vi dro: et hotell i sykkelavstand fra flyplassen (15-20 km) i retning sørover.


Turen
Gjennomføringen av turen gikk etter daglige innfall og valg: Hvor langt, i hvilken retning, med hvilket dagsmål? Hvor finner vi overnatting? Nye valg underveis når dagen utvikler seg. Når passer det å legge inn litt togtransport ? Alle var ikke fornøyd med alle valgene hver dag, men viljen til å finne kompromiss ga ofte en brukbar løsning. Vi tok det pent i starten, og prøvde systematisk å unngå ruter med mye stigning. Typisk dagsdistanse var 50 km og lengste etappe 75 km. Vi overnattet stort sett på hotell, som regel uten forhåndsbestilling. I noen større byer bestilte vi over telefon tidligere på dagen (hotell fra reisehåndbøkene). Bare 2 ganger hadde vi vanskeligheter med å finne overnatting straks. Begge gangene løste det seg med god hjelp fra folk og en god del ekstra sykling (30 km i det ene tilfellet, men vi kunne valgt en løsning med mindre). Medregnet by&flyplass-syklingen nær Budapest hadde vi 15 dager og ca 800 km på sykkel. 4 dager tok vi tog, totalt ca 900 km. Ruta er vist på eget kart. På to steder, Mali Losinj helt i sør og Ptui i Slovenia, hadde vi flere overnattinger og sykkelpause.


Siesta og mye drikke

Turen gikk i sterk varme, maksimumstemperaturen lå mellom 30-35 grader. På flat veg, med ca 15 km/t, kjølte fartsvinden godt nok til at det var levelig. Ordentlig varmt ble det først når du stoppet. De stigningene vi ikke klarte å unngå var varme og harde. Det ble litt trilling. Hovedtiltakene mot varmen var rikelig med drikkevann - og på de varmeste dagene: Siesta. Vi prøvde å legge syklingen til tidlig om formiddagen eller etter klokka 16. I den verste varmen oppholdt vi oss i skyggen - sov eller spiste. Vi fant også mange lokale "vannhull" (i Ungarn: "vi kjører sjørover", sjør=uttale for sör, ungarsk for øl).


Sykkelveier og bilveier

Byene i Slovenia hadde mange fine sykkelveistrekninger, spesielt var det bra i Ljubljana. Ellers var egen sykkelvei det rene unntaket. Hoveddelen av turen gikk på lite trafikkerte bilveier. Med detaljkart 1:50.000, som vi kjøpte underveis, var det lett å finne småveiene, snarveier og alternative ruter for å unngå stor trafikk. Trange bilveier med mye trafikk var likevel ikke til å unngå enkelte steder. Ut av Rijeka og et par steder på øyene i Kroatia var det ganske ille. Det hendte at vi ble passert i 50 cm avstand....Vi konsentrerte oss og holdt godt til høyre (ikke for godt, for enkelte plasser manglet rekkverk mot utforkjøring). Kanskje var vi heldige, men uhell på grunn av trafikk eller veg hadde vi ikke. Veitrafikken var ellers turens eneste opplevde fare. Vi opplevde aldri ubehagelige episoder av noe slag. Krigen i Kroatia
ligger mange år tilbake og kaster ingen skygger på turistene.


Sykler på tog

Internett gav god oversikt over sykkeltransport på tog i Ungarn. I Slovenia leste vi toglistene på stasjonene (tok toget sykler, bare etter bestilling eller tok toget ikke sykler). I Kroatia måtte vi spørre på stasjonene. I noen tilfeller løste vi sykkelbilletter på stasjonen, ellers betalte vi til konduktøren (og fikk ikke billett tilbake...). Hvor syklene skulle plasseres, var ikke alltid lett å skjønne. På tog med reisegodsvogn var det greit. Flere ganger var det ikke slik vogn, og da var stasjons- og togpersonelt ofte uenig om hvor syklene skulle være. Vi plasserte dem inne i tomme passasjerkupeer eller i enden på vogna (slik at den ene utgangen ble sperret...). En gang ble syklene plassert på lokomotivet. I mange tilfeller gikk kommunikasjonen greit, på engelsk eller tysk. I andre tilfeller fikk vi lange monologer på Ungarsk eller Kroatisk. Men vi kom alltid med toget, og det ble alltid hyggelig tilslutt.


Hyggelige folk og spennende opplevelser
Vi underskriver gjerne på budskapet i P2s Reisemagasinet om at det fineste ved reiser er det uforutsette - ikke planlegg for mye, ta deg tid og involver deg. Her er to av våre opplevelser, begge fra Slovenia: Det viste seg en kveld at stedet vi kom til ikke hadde overnattingstilbud, og alternativene var langt unna. Vi hadde fått gode råd fra flere langs veien, men det førte ikke fram. I vår nød spurte vi en gjeng utenfor en bar om noen snakket engelsk eller tysk. Joda, en langhåret MC-ungdom, som ellers ikke var vårt førstevalg, snakket engelsk - og ville gjerne hjelpe oss. Han visste om et sted og skulle ringe. Etter noen minutter: Nei, ingen tar telefonen. Og så: Jeg tar motorsykklen og sjekker opp. 20 minutter senere er han tilbake, har kjørt 15 km og fått åpnet - for 4 norske sykkelturister - en strøken overnattings-bedrift som egentlig har sesongåpning først 2 uker senere. Han ville ikke høre om betaling, men sa at han kunne ønske seg slik tjeneste når han sto fast på reise selv (Ord for dagen: les Olav H. Hauge: "Gjer ein annan mann ei beine"). Noen dager senere, i vinområdene rundt Ptui, spurte vi oss for på en bar: hvor kan vi være med på vinsmaking? Etter et par minutter tok en lokal vindrikker kontakt: Jo, han visste om et sted, men han måtte bare ordne med noen "motorsykkelgreier" først. Vi kunne bare følge etter han. "Motorsykkelgreiene" viste seg å være fødestedet til Johannes Puch (Puch-scootere), med eget museum - åpnet for 2 år siden, og en veteranmotorsykkelkortesje (70-80 strøkne sykler, den eldste med trehåndtak og karbidlykt, førere i alderen 30-70 år, en eldre nonne i full mundur var også naturlig deltaker). Kortesjen stoppet ved museet, og det var taler, musikk&dans og bevertning en times tid. Så dro de videre og vi ble ført til gården som skulle ha vinsmaking. Det var slett ingen vanlig gård, men en planteskole som podet druestokker og som dyrket 8-10 ulike druesorter. Og bonden, som også hadde en finger med i "motorsykklegreiene", var ingen vanlig vinbonde - men hadde doktorgrad i vinproduksjon. Han lagde vinsmaking for oss 4 sykkelturister og tok med familien sin og to naboer som stakk innom. Seansen var høydepunktet på turen vår, en sosial opplevelse av de sjeldne.


Fine og rimelige ferieland
Ungarn, Kroatia og Slovenia er fine ferieland for nordmenn. Her er varmt vær, hyggelige mennesker, flotte landskaper og romerske minnesmerker. Kysten og øyene i Kroatia er spesielt flotte og uten glorete komers. Det er fint å bade og dykke. Skaffer du deg gode badesko er de spisse steinene og kråkebollene ikke noe problem. Slovenia er mye likt Østerike, og er fullt av blomster: på alle hus, på lyktestolper og bussholdeplasser! Ungarn er avslappet og hyggelig rotete. I alle tre landene er det billig å reise. Utenom de største byene er det enkelt å finne gode hoteller med dobbeltrom til 350 kroner. Det er ikke nødvendig å bo på campingplass for å være sykkelturist!



Til toppen - Tips en venn!