Både marka og mer sentrumsnære områder kan by på fine og fristende stier. Denne artikkelen skal imidlertid ta for seg noen av mulighetene som finnes med utgangspunkt i Maridalen.

 

De åtte kilometerne på Maridalsveien fra Brekke til Skar er godt kjent hos byens rekreasjons- og treningssyklister. Har du en terrengsykkel med en brukbar demper bør du absolutt ta av fra asfalten og gjøre en oppdagelsesferd på stier og kjerreveier som befinner seg i åsene omkring.

 

Maridalen har mye å på, både av merkede og umerkede løyper. Her er all slags underlag fra fin tørr skogbunn opp til grov, sleip og løs stein, og vanskelighetsgraden varierer tilsvarende mye.

Hvorfor terrengsykling?
Terrengsykling er en spennende aktivitet, i grenseland mellom lek, friluftsliv og trening. Man får trent opp blant annet balanse, koordinasjon, bremse/svingteknikk og evne til å lese underlag. En offroadsykkel av normalt god kvalitet er utstyrt med ramme, hjul, dekk og bremser også med tanke på å klare teknisk stisykling. Så la sykkelen innimellom få smake den "mat" den er laget for!

 

Stisykling på rekreasjonsnivå foregår helst i rolig tempo og er på ingen måte noen ekstremsport. For barn og ungdom er denne formen for sykling heller å betrakte som et tryggere alternativ til det å sykle langs trafikkert vei.

Tips for nybegynnere
Dersom du er fersk innen teknisk sykling er det et par ting som kan være kjekt å vite. For å kjenne gleden ved å mestre stisykling bør du prøve deg når det er tørrest mulig i marka. Da har du godt grep og det er mye lettere å ta seg fram. Det vil som regel være tørt og fint om sommeren etter fire-fem sammenhengende dager med solskinn.

 

Den andre tingen du bør få meg deg er at det er langt enklere å sykle en sti nedoverbakke enn oppover. Derfor er det lurt å se seg ut et høyt startpunkt for stisykling slik at du i hovedsak for flatt eller utforbakke. De kan du gjøre ved å ta tog/trikk oppover, eller velge å sykle grusvei til en viss høyde. Studer kartets høydekoter for å se i hvilken retning stien heller.

Forøvrig er kart, lappesaker og pumpe noe som bør være med på hver eneste tur.

Teknikktips
Dersom hjelmen er på plass og bremsene dine til å stole på, er det bare å våge seg utpå. To viktige stikkord i denne sammenhengen er trasevalg og riktig hastighet. Om stien er bred nok til å velge rute er bør du øve deg til å holde blikket et stykke foran sykkelen for se etter det beste sporet. Det lurt å prøve å unngå sidehellende flater, partier med røtter, fuktige (glatte), spisse eller løse steiner.

 

For en stisyklist er ikke poenget å finne den raskeste, men den morsomste veien fra A til B. Ofte er 10-15 km/t ("joggefart") passende hastighet; fort nok til at du holder balansen, og langsomt nok til at du har kontroll. En måte å utvikle seg på, er å bli med mer erfarne syklister ut på tur og lære av deres trasevalg, bremseteknikk, girvalg og tæl.

Skogsykling og folkeskikk
Husk at ikke alle markabrukere er komfortable med sykler i skogen (jamfør ferske forsøk på å forby stisykling i marka). Å vike, senke farten  eller stoppe for fotgjengere på stien er vanlig folkeskikk. Du kan tape noen sekunder på det, men stemningen i marka blir bedre!

 

Her følger kommer tre traseforslag for deg som vil bli bedre kjent i denne delen av marka.

 

distanse: 2 kilometer

stigning: ca 40 høydemeter

vanskelighetsgrad: lett til medium

 

Dette er en fin løype for deg som vil introduseres til offroad-forhold. Lett å finne, lett å følge og har en bredde som tillater diverse sporvalg og dermed varierte utfordringer. Du finner lysløypa ved å sykle stien som starter ved Brekkekrysset (Maridalsveien/ Kjelsåsveien) og går en snau kilometer vestover gjennom skogen tett skog opp mot Peder Ankers vei. Løypa ligger da på høyre hånd. Det er vanskelig å kjøre feil her, bare følg ledningen mellom lyktestolpene.

 

Traseen er ca 3-5 meter bred og har mye bark, en del stein, noen partier har mye røtter å by på. Noen korte bratte kneiker er med på å krydre rundturen.

 

NB: Etter kraftig regnvær er det store og tildels dype gjørmehull i denne løypa, styr unna!

 

Distanse: 3,5 km

Stigning:100 høydemeter

Vanskelighetsgrad: medium

           

Denne lille rundturen er unnagjort på en halvtimes tid og går i et område som ikke så kjent blant syklister. Startstedet er akkurat der Sandermose-veien fra stasjonen og nordover gjør en krapp venstresving over Movannsbekken. I stedet for å svinge, tar du rett  fram og inn på en p-plass.  Fortsett forbi bommen og oppover grusveien, som etter hvert blir ganske bratt. Etter 1,7 kilometer fra bommen, ta skarpt venstre oppover tungtrådd traktorvei sørover. Traktoveien endrer seg og det blir snart fine flate partier på svaberg og sti langs Stormyra. Så følger en lang og frisk nedkjøring til Vaggestein i Maridalen, på et variert underlag av skogbunn, svaberg og steinete løs kjerrevei. Stopper du underveis, ser flere utsiktspunkter ut over dalen.

 

Distanse:7,5 km

Stigning:240 høydemeter

Vanskelighetsgrad: noe krevende

 

Dette er en tur for deg som er villig til å både svette og krongle litt gjennom vanskelig terreng  for å få "desserten"; en lang og knallbra utforkjøring.

 

Fra bussholdeplassen på Skar et det et par greie kilometer på grus langs Øyungsbekken opp til Øyungen. Herfra skal du ta sørover på blåmerket traktorvei retning Fagervann. Veien er artig å sykle, men i krysset etter en kilometer tar du til høyre inn på sti som er bratt og vanskeligere å sykle, regn med å trille sykkelen litt herfra. Følg så den smågjørmete og litt knotete stien på østsiden av Fagervann til du er oppe på Båhushøgda. Her starter bakken, som byr på en bred sti med en meny av små dropp og stein i diverse størrelser og former. Bakken begynner pent, men blir mot slutten temmelig bratt. Et greit tips er å ta det rolig første gang du kjører her.

 

Anbefalt kart:
Lillomarka 1:25 000, Kikut 1:25 000

Sesong stisykling:
varierer, men ca 15.mai - 15. oktober

Vanskelighetsgrader:
fra lett opp til temmelig krevende