Siden Olav Haraldsson falt i slaget ved Stiklestad i 1030, ble Nidaros målet for dem som søkte sjelebot ved hans grav. Fra fjern og nær tok folk seg fram langs stier og veifar, gjennom ulendt terreng og over høye fjell. Sporene denne pilegrimsvandringen etterlot seg er mulig å følge til fots den dag i dag, og også med sykkel deler av vegen.

Gjennom 29 kommuner
"Pilegrimsleden 1997" som den tilrettelagte ruta mellom Oslo og Nidaros kalles, går gjennom 29 kommuner, som hver har nedlagt mye arbeid når det gjelder å registrere gamle veifar og foreslå en trasé for leden. For det finnes faktisk ingen egen pilegrimsled fra gammelt av. Pilegrimen fulgte de stier og veier som fantes og som alle andre fulgte, det vil si Allfarveier (gang- og rideveier for allmennheten), Kongeveier (hovedveier som lå under dansk-norsk forvaltning), Postveier (veier for fast postføring) og Drifteveier (vei i tilknytning til gårdsdrift).

Så langt det har vært mulig, går dagens vandring på de eldste ferdselsveiene en kjenner, og svært ofte på slike veier som er nevnt ovenfor. Der mindre strekninger er borte, er det blitt ryddet ny sti for å binde de gamle strekningene sammen.

Gudbrandsdalen problematisk
Denne pilegrimsleden er ikke først og fremst satt i stand for syklister, men turgåere. Det er også slik at gamle veier i seg selv kan være kulturminner. Blant annet er veier eldre enn 1537 automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Dette legger naturligvis begrensninger på hva slags tilrettelegging som er mulig, og det fordrer også at syklister viser nødvendig hensyn i forhold til turgåere og i forhold til omgivelsene. Mange steder går pilegrimsleden langs stier og veier hvor det er problematisk å ta seg fram med sykkel. Dette dreier seg spesielt gjennom Gudbrandsdalen hvor leden mange steder er lagt på privat grunn, langs kanten av jorder og beiteplasser. Men på de strekningene hvor det er vanskelig å ta seg fram med sykkel, finnes det som regel alternative traséer (utenom hovedvegene), før en igjen kan koble seg på leden.

Egnede strekninger for sykling
Første "etappe" som er egnet for syklister går fra Gamlebyen i Oslo til Sundvollen i Hole kommune. Ruta går her gjennom Krokskogen som fra før er et kjent område for mange syklister. Den bratte nedstigningen mot Sundvollen må imidlertid forseres til fots.

Videre over Ringerike og Jevnaker mot Granavollen går leden gjennom fruktbart kulturlandskap, avbrutt av skogspartier. Den som vil sykle må regne med å kjøre utenom de strekningene som går på sti. I Jevnaker og Gran går leden langs strekninger på Den bergenske hovedvei.

Fra Granavollen til Gjøvik går leden gjennom brede jordbruksbygder, der folk tidlig bosatte seg fast. I det frodige landskapet ligger hundrevis av gravhauger, og fremdeles står flere av kirkene fra middelalderen. Det er ingen anstrengende partier på denne strekningen. Den eneste stigningen som er verdt å nevne går fra Brandbu på Kjølevegen til Høgkorset. I Gran er det mulig å sykle over alt, men gjennom Toten er leden anlagt for vandring, langs åker og eng, gjennom skogspartier og på sti så langt det har vært mulig.

Mellom Gjøvik og Skåer i Øyer (nord for Lillehammer) er det mulig å sykle på deler av strekningen, men for det meste går leden på gamle veifar og nyryddet sti.

Vekslende
De øvrige delene av leden oppover Gudbrandsdalen og over Dovrefjell går vekslende på gamle veifar og nyryddet sti. Opp gjennom Gudbrandsdalen går f.eks. leden mange steder forholdsvis høyt oppe i sidene av dalen, relativt uframkommelig for sykkel. Deler av strekningene er allikevel mulig å sykle. Etter Dovrefjell, mellom Oppdal og Nidaros (Trondheim) finnes det igjen bedre muligheter for å ta seg fram med sykkel. Leden går vekslende på bygdevei, gårdsveier og på stier i skog og kulturmark. Den siste strekningen mot Trondheim byr på varierte opplevelser for gående, men en del problemer for syklende. Noe av strekningene går på bygdevei som fint kan sykles, men leden går også innom skog- og myrområder, faktisk helt fram til Trondheim. Her må syklistene benytte alternative traséer.

Egen guide til turen
"Prosjekt pilegrimsleden 1997" foreligger nå dokumentert i håndboka "Pilegrimsleden til Nidaros. En guide til vandring". Boka inneholder i tillegg til detaljerte opplysninger om ruta også egne kart (målestokk 1:100 000) og informasjon om overnattingsmuligheter og serveringssteder. Leden er i håndboka fra Riksantikvaren beskrevet i ulike "etapper" med detaljerte opplysninger om veiens beskaffenhet, natur- og kulturopplevelser langs leden, samt egne kart som markerer severdigheter, gårds- og stedsnavn, utsiktspunkter m.m. Boka, som er utformet som en guide til vandring, kan derfor også fungere for de som måtte velge å benytte sykkel på deler av leden mellom Oslo og Nidaros.

Mari Kollandsrud:
"Pilegrimsleden til Nidaros.
En guide til vandringen", 208 s.
Gyldendal Norsk Forlag
Kr. 248,-

Til toppen - Tips en venn!