Oslo
1. Å få ferdig grønn rute i Oslo så fort som mulig er det viktigste for sykkeltrafikken i Oslo. Nå mangler det ikke penger, men reguleringsplaner, så innsatsen må settes inn her. I tillegg har vi foreslått at syklister kan kjøre mot enveiskjørte gater og en utredning om forkjørsrett for syklister. I trange bygater kan det være aktuelt å ta bort gateparkering, eller lage enveiskjørte gater for å få plass til sykkelveier.
2. Om sykkel skal inntekstbeskattes av arbeidsgiver er opp til Stortinget å bestemme. I Oslo har vi vedtatt at syklister som bruker sykkel i arbeidsøyemed skal få bedre kompensasjon, og at den skal heves opp mot nivået for bilgodtgjørelse.  Det er et viktig skritt for å likestille bil og sykkel i kommunen.
3. Arbeiderpartiet og SV ønsket at målet for sykkelandel i Oslo i 2015 skulle være 20 prosent og ikke 12 prosent som er dagens mål, så vi har også ambisiøse mål for byen. Igjen er sykkelveier det viktigste virkemiddelet, men dessuten er det viktig med god byplanlegging. Ligger barnehagen, jobben og hjemmet på tre forskjellige sider av byen, blir det vanskelig å unngå bil, selv for idealister. Når Arbeiderpartiet etterlyser en "masterplan" for byen, så er det for at vi må se mer på helheten når byen skal planlegges. I tillegg er det nok lurt å reparere veier med mye hull, for det kan gi færre ulykker. Bilfritt sentrum og utvidet bysykkelordning, kan gjøre det mer attraktivt å bruke sykkel i stedet for bil på kortere turer. Dessuten må det bli flere plasser for sykkelparkering, for nå må man lete etter sykkelparkeringsplasser i sentrale bygater som Karl Johan.
4. Som sagt ønsket Arbeiderpartiet og SV en utredning om forkjørsrett for syklister, som har vært prøvd i en rekke andre byer. Det fikk vi ikke flertall for. Vi ønsker også at syklister kan kjøre mot enveiskjørte gater, og at de dermed kan benytte seg av flere gater enn bilistene. Arbeiderpartiet vil ha innfartsparkering, slik at det blir færre biler i sentrum. Dermed blir det mer plass til syklene.


Østfold
Bedre forhold for sykkeltrafikk i Østfold.
Vi har satt miljø og bedre trafikkavvikling i sentrum for vår politikk, og har innvarslet nye grep når det gjelder transport- og arealplanlegging. Et helt sentralt mål er å redusere unødvendig bilbruk. Satsing på betydelig økt kollektivtrafikk og mye mer gåing og sykkelbruk er viktige sider ved dette.

Den aktive tilretteleggingen skal skje ved flere gang- og sykkelfelter, og sammenhengende traseer for sykkel separert fra biltrafikken på de viktigste innfartsveiene til byene. Den konkrete gjennomføringen av dette er dels kommunal og dels statlig. På fylkesplan vil vi følge opp langs en del fylkesveier, og legge stor vekt på traséer for gang- og sykkeltrafikk når vi behandler arealdelen av kommuneplanene. Her går vi helt konkret til verks, og har allerede gitt sterke råd til flere kommuner om bedre forhold for sykkeltrafikk.

Et spesialtilfelle av dette planarbeidet er trafikkreguleringen over Fredrikstadbrua. Her har vi arbeidet aktivt for å få laget kollektivfelt. Kollektivandelen i storbyen Nedre Glomma er altfor lav, og passering av bruene er et problem. Nå har det kommet et nytt kollektivfelt, men det har i første omgang gjort forholdene for syklister dårligere. Dette er en utilsiktet bivirkning som vi ønsker å kompensere for, og undertegnede har anbefalt for våre partikolleger i Fredrikstad at de til gjengjeld gjør byferga gratis for syklister. Vi tror at dette løses om kort tid.

Skatt
Vi har ikke hatt spørsmålet om fjerning av inntektsskatt på sykkel gitt av arbeidsgiver på dagsordenen. Men vi har arbeidet med muligheten for at arbeidsgiver kan gi bidrag til busskort uten at arbeidstaker skatter for det. Bidrag til sykkel ville komme i samme kategori - så ja, vi kunne tenke oss å støtte et slikt formål.

Virkemidler for høyere sykkelandel
1.    Tydelige sykkeltraseer med separate stier og oppmerking i byene
2.    Hensiktmessige ordninger for sykkelparkering
3.    Stimulering av arbeidsgivere som bidrar til at ansatte benytter sykkel
4.    Tiltak for å dempe bilbruken i pressområdene, og dermed gjøre sykling og bruk av kollektivtransport relativt gunstigere.

Sykkel framfor bil?
Svaret på dette går delvis fram av ovenstående. Vi vil gi tydelige signaler om ønskeligheten av overgang til bl.a. sykkel ved å stramme inn parkeringspolitikken for biler i sentrum, og lage trygge sykkelruter.


Vestfold
- vi jobber kontinuerlig med utbygging av gang og sykkelveier, bygging av skur for parkering av sykler. Det er utarbeidet turkart for sykkel i regi av Visit Vestfold i inneværende periode. Vi vil også fortsette arbeidet med kyststien, der det går an å sykle på mange av strekningene.

- ja, vi vil jobbe for at sykkel gitt av arbeidsgiver skal unntas fra inntektsbeskatning.

- vi mener det er viktig med kampanjer - sykle til jobben-kampanjen har virket som en motivasjon for mange. Idrettslagene/ sykkelklubbene spiller også en viktig rolle, med alle sine turløp på sykkel som kan inspirere til trening i det daglige. Turistforeningen arrangerer også sykkelturer. Vi støtter idretten med kulturmidler og vil fortsette med det. Det er viktig med all slags tilrettelegging, sykkelveier, sikre plasser å parkere sykkel.

- vi mener at det ikke er enten sykkeltrafikk eller biltrafikk, vi må legge til rette for at både syklister og bilister kan ferdes trygt på veiene våre.
I et miljøperspektiv er det imidlertid viktig at privatbilismen reduseres i vårt område - og da er det satsing på kollektivtrafikk og sykkel/gange til jobben som er alternativet. Kombinasjonen av sykkel/gange og kollektiv er også en god løsning. - og der kommer egnede sykkelskur med mulighet til låsing og lys viktig.


Telemark
1.Telemark Arbeiderparti vil legge bedre til rette for kollektivtrafikken slik at bilpresset blir mindre og syklistene tryggere.
Vi har bidratt til støtte for å utvikle pionerarbeidet i sykkelbyene Kongsberg og Notodden, i samarbeid over fylkesgrensa Buskerud-Telemark.
Vi vil fortsatt holde oppe et solid trykk på utbygging av gang- og sykkelstier.
Mye slikt arbeid må imidlertid også prioriteres høyere lokalt, m.a.o. i kommunene, da det ofte dreier seg om reguleringsarbeid, grunnerverv, etc.
2. Telemark Arbeiderparti bruker vanligvis ikke å engasjere seg i slike generelle skattespørsmål, da vi legger størst vekt på å jobbe med det vi har konkret avgjørelsesmulighet for regionalt.
3 og 4: Se svar på spørsmål 1.


Hordaland
1. Bygge flere og bedre sykkelstier med belysning.
2. Ja
3. Mer midler til bygging av sykkelstier og stimuleringstiltak eks skattefritak for sykkel betalt av arbeidsgiver.
4. Bedre tilrettelegging også plasser der syklistene trygt kan sette fra seg sykkelen.
5. Definitivt ja.


Sør-Trøndelag
Arbeiderpartiet vil bygge et sammenhengende sykkel- og gangveinett i Trondheim slik at alle har mulighet til å sykle eller gå på jobb, og vil at disse skal være brøytet og tilgjengelige også på vinterstid. Sykkelveier skal i størst mulig grad skal være utenfor fortau i byen.

Folk i byene har en større andel korte reiser enn folk på bygda, og fokus på Trondheim er derfor en naturlig prioritering for Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Dessuten kommer investeringer i sykkelveier i byen flere til gode enn tilsvarende på landsbygda. Satsing på et sammenhengende sykkelveinett i Trondheim er derfor det mest effektive tiltaket for å oppnå Regjeringens mål om økt sykkelandel.

Vi er likevel opptatt av at det bygges gang- og sykkelveier langs de tungt trafikkerte veiene i fylket. Det er viktig både for trafikksikkerheten og folkehelsa. Her vil Sør-Trøndelag Arbeiderparti prioritere gang- og sykkelveier i fylkets prioriteringer av veimidler, og presse på statlige myndigheter slik at bevilgninger spesielt til gang- og sykkelveier økes. Dette er spesielt viktig for oss i forbindelse med fylkets bidrag i rulleringen av Nasjonal Transportplan (NTP). Regjeringen politikk med vesentlig økte overføringer til kommunene og fylkene gjør det mulig å prioritere sykkelveier og gangveier også i de kommunale budsjettene.

I Regjeringens klimamelding heter det:
"I distriktene vil det særlig være overgang fra bil til sykkel og gange på korte reiser som gir effekt på utslippene. Potensialet er størst i de mindre byene og tettstedene, som ofte har en utflytende form og i liten grad er lagt til rette for gående og syklende. Å få til en overgang er imidlertid krevende ettersom det er god kapasitet til biler både på vegnettet og parkeringsplasser. Parkeringspolitikken vil være det viktigste tiltaket her, sammen med tilrettelegging for gående og syklende og en utbyggingspolitikk som stimulerer til flere boliger og servicetilbud sentralt i tettstedene."

Og:
" I forkant av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 ble det utarbeidet en nasjonal sykkelstrategi med et hovedmål om at det skal bli tryggere og mer attraktivt å sykle. Ifølge reisevaneundersøkelsen for 2005 har vi i Norge en sykkelandel på fem prosent. Et delmål fra sykkelstrategien er at andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyer» (byer som velger å legge til rette for sykling) skal økes med 50 prosent og et annet delmål er at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst åtte prosent av alle reiser.

En økning i sykkeltrafikken vil bare delvis motsvares av redusert biltrafikk, ettersom en del syklister vil komme fra kollektive transportmidler eller være tidligere bilpassasjerer. Dersom halvparten av de nye syklistene er tidligere bilførere, gir det en reduksjon på i størrelsesorden 100 000 tonn CO2 per år å øke sykkelandelen til åtte prosent av reisene. Det er her ikke regnet med utslippsreduksjoner for de reisende som skifter fra kollektivtransport til sykkel og gange.

I forbindelse med NTP skal det vurderes om det er mulig å nå et mål om en sykkelandel på 10 prosent. Dette vil være et svært ambisiøst mål og vil innebære en andel på i underkant av 20 prosent i sommerhalvåret. For å få dette til er det nødvendig både å tilrettelegge for sykkel og å gjennomføre restriktive tiltak overfor biltrafikken.

Sammen med andre vegmyndigheter har staten et ansvar for å utvikle et hovedvegnett for sykkel i byer og tettsteder. Det er blant annet et mål at innen 2009 skal halvparten av alle byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere ha vedtatte planer for hovednett for sykkeltrafikk. Det er et mål å få bygget ut gang- og sykkelveger i en radius på 2 km ved alle skoler. Staten har ansvaret for utbygging av gang- og sykkelanlegg langs riksvegene, fylket har ansvar for fylkesvegene og kommunene for kommunale veger. I budsjettet for 2007 er det lagt til grunn at det totalt vil bli benyttet 310 millioner kroner til tiltak for gående og syklende, hvorav om lag 240 millioner kroner i statlige midler. Som tilfellet er for flere andre transportpolitiske virkemidler og tiltak, er eventuelle reduksjoner i klimagassutslipp bare en av mange gevinster som følger av tiltaket."

Gjennomkjøringstrafikken i sentrum av Trondheim er et stort miljøproblem, spesielt i Elgesetergate og Prinsensgate. I tillegg gjør den store biltrafikken det mindre attraktivt å være gående og syklende.  Arbeiderpartiet vil redusere biltrafikken i sentrum ved å lede trafikken utenom midtbyen. Nordre avlastningsvei bygges nå og er ferdig i 2009. Arbeiderpartiet har programfestet kollektivfelt på alle innfartssårene til sentrum, gjøre Torvet bilfritt, flere gågater, miljøgater i Olav Trygvasons gate og Sandgata  Dette vil være et betydelig bidrag for å nå målet om en økning i kollektivtrafikkens hastighet i sentrum med 25%, noe som vil vi gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt. Sammen med planene om en vesentlig reduksjon av antall parkeringsplasser i sentrum og satsing på et attraktivt kollektivtilbud, er dette en pakke som vil gjøre det vesentlig mindre attraktivt å kjøre bil i sentrum. Og færre biler i sentrum gjør det mer attraktivt å gå og sykle.


Nord-Trøndelag
1. Vi vil bygge flere gang- og sykkelveger. Vår prioritering i denne sammenheng er imidlertid ikke rettet mot syklistene først og fremst, men mot skolebarna. I stedet for å satse på sammenhengende sykkelvegnett og sykling i byer har vi prioritert å bygge gang- og sykkelveger i 2 km omkrets rundt skolene. Vi vil fortsette denne prioriteringa, både på riksveger og fylkesveger i neste periode.Vi har økt bevilgningene til dette i inneværende periode i fylkesvegbudsjettet og vil fortsette denne økninga i neste periode.
2. Vi vil støtte de fleste tiltak som kan føre til at flere sykler til jobb, men har ikke tatt standpunkt til spørsmålet om inntektsbeskatning.
3. Vi mener at en bedre tilrettelegging for syklister i trafikken vil være det beste virkemidlet, dette spesielt gjennom gang- og sykkelveger eller egne felt for syklister. Dette kombinert med positive holdninger og tiltak fra bla arbeidsgiver kan ha en god effekt. Vi har vært med på vedtak i fylkestinget i Nord-Trøndelag som innebærer en utarbeidelse av transportpolicy for fylkeskommunalt ansatte og politikere. I denne sammenheng må det legges inn tiltak for å fremme sykkelbruk
4. I et distriktsfylke som Nord-Trøndelag er det en stor utfordring å prioritere sykkeltrafikk fremfor biltrafikk. Men vi vil øke budsjettene for gang- og sykkelveger, og vi mener trafikkreglene må være modne for en gjennomgang. Slik trafikkregelene er i dag så er de for diffuse for syklister, spesielt er dette vanskelig å håndtere for barn. Gjennom vår prioritering av gang- og sykkelveger rundt skolene så tror vi at vi legger godt til rette for at barn kan sykle til skolen når de blir gamle nok. Dette vil føre til at de lærer seg gode vaner som de har med seg resten av livet.


Til toppen - Tips en venn!