Drammensere er stolte av sine bysykler som nå ruller inn i sin tredje sesong (Foto: Clear Channel Norge) 45 slike stativ er å finne rundt i Oslo by. Har du et 100-kroners "smartkort" er de bare å forsyne seg. (Foto: Clear Channel Norge)

I løpet av sommeren vil oslofolk ha tilgang på 1200 blå bysykler plassert i omlag 100 stativer forskjellige steder i byen innenfor ring 2. Ordningen, som forsiktig ble startet i fjor høst, vil bli utvidet til hele 4000 sykler, med en geografisk avgrensing på ring 3, hvis dette blir en suksess. Og det tror både Oslo kommune Samferdselsetaten, miljøbyråd Hilde Barstad og firmaet som organiserer opplegget, Clear Channel Norge.

Reklamefinansiert
– Fjorårets forsøksdrift i hovedstaden viser gode resultater, sier direktør i Clear Channel Jan Tore Endresen og forteller om gode utlånstall og minimalt hærverk.
Kun to av 90 sykler ble stjålet, noe han betegner som akseptabelt. Firmaet holder bysyklene i drift ved å selge annonseplass på syklene og sykkelstativene. På denne måten blir dette en rimelig måte for kommunen å tilby byens innbyggere praktiske lånesykler.

Brukerne av syklene tegner et abonnement og får et elektronisk kort på størrelse med et minibankkort. Med dette kortet kan du frigjøre en sykkel fra stativet, og kortet viser din identitet slik at eventuelle bortkomne sykler raskt kan spores tilbake til siste bruker. Sykkelen kan settes tilbake til hvilket som helst stativ i byen.

Omtrent samme system er det på bysyklene også i Bergen og Drammen. Prisen for årsabonnementet varierer mellom 50 og 100 kroner, og det blir ikke mye per tur for en flittig sykkelbruker.

Spesielle sykler
En bysykkel skal aldri kunne havne i en privat hage hvor brukeren påstår at dette er «sin » sykkel. Til det er syklene for spesielle. Oslo-sykkelen har fått kommunens offisielle blå farge og er spesialdesignet med høyt styre, praktisk bagasjefeste på styret og fire gir. Den veier i underkant av 16 kilo og er laget av stål.

Også bysyklene i de andre byene skiller seg godt ut i trafikken, men det ser ikke ut til at dette skremmer brukerne. I Drammen viser en undersøkelse at 10 prosent av byens befolkning har brukt bysykkelen en eller flere ganger, og hele 98 prosent kjenner til ordningen. Det er sjefsingeniør Tom Hedalen i kommunen godt fornøyd med.

– Den typiske bruker av bysykkelen er voksne personer som benytter sykkelen som alternativ til drosje eller privatbil på dagtid til jobbmøter eller ærend, sier Hedalen og mener dette er helt i tråd med intensjonene med ordningen.

Drammen har merket en markant økning i kollektivbruken de siste årene.
– Noe av denne økningen er ganske sikkert et resultat av bysyklene, mener han.

Tanken bak sykkelordningen er nettopp at brukerne skal kunne kombinere bysyklene med bruk av offentlige kommunikasjonsmidler. Skal du flere ærend i byen, vil mange velge privatbil, men med sykkelstativ fulle av nesten gratis sykler ved kollektivknutepunktene, er håpet at langt flere tar buss eller tog til byen for så å sykle rundt i sentrum.

Sandnes tidlig ute
Sykkelbyen Sandnes kom på banen med bysykler allerede i 1996. Mangor Eikeland har vært sentral i bysykkeltilbudet hele tiden og forteller om en forsiktig start med 200 sykler som fritt kunne lånes og settes igjen over hele byen.

Mye hærverk og svinn de første årene gjorde at ordningen etter hvert ble endret. Nå samarbeider kommunen med JCDecaux Norge som sørger for vedlikehold av sykkelparken og til gjengjeld får reklameinntekter fra annonsering på syklene og andre steder i byen. «Handlevognprinsippet» med myntinnkast har blitt erstattet med datanøkler som kan spores tilbake til brukeren. Disse spesialnøklene kan man abonnere på, 100 kroner per år pluss 50 for selve nøkkelen, og Sandnes Reiselivssenter står sentralt i utlånsordningen.

– Det er turistene og kommunalt ansatte som er de flittigste brukerne av de 400 syklene, sier Toril Norheim ved Turistkontoret.

De som ikke vil tegne et helt årsabonnement, kan betale 100 kroner i depositum og disponere sykkelen én dag, noe som er veldig populært for tilreisende. Norheim sier kapasiteten er god, og håper flere vi benytte seg av tilbudet. Målet er å komme opp i 2000 utlånsykler.

20 kroner i Trondheim
Trondheims befolkning trenger ikke noe nøkkelkort for en liten sykkeltur i Midtbyen. Det holder med en 20-kronemynt som de får igjen når sykkelen settes tilbake i ett av byens 46 stativer. Slik har det vært siden den første bysykkelen trillet ut i gatene i 1997.

– 10 - 12 sykler i manko hver sesong må vi regne med, sier Jan Tore Endresen i Clear Channel om bysykkelordningen i Trondheim som i større grad enn de andre byene bygger på tillit til lånerne.

Clear Channel overtok ansvaret for sykler og finansiering etter Stiftelsen Trondheim Bysykler som dro det hele i gang. Stiftelsen besto blant annet av kommunen, Statens vegvesen og byens næringsliv.

Mange vil, men får det ikke til
Stavanger hadde tidligere i år planer om å sette i gang med bysykler, primært beregnet på firmaer som tegnet medlemskap i Stavanger Transportkollektiv. Disse planene strandet imidlertid.

Også Tromsø har lenge ønsket å få til en ordning med lånesykler til fastboende og turister, men også her har det vært vanskelig å få gjennomslag for planene. I Grimstad ser det også ut til at må droppe sine planer om reklamefinansierte sykler særlig beregnet på byens mange sommerturister.

Til toppen - Tips en venn!