Vi utfordrer samferdselsministeren
Hørt om prognosenes selvoppfyllende profeti? Innenfor samferdselssektoren ser det ut som om det er prognosene som styrer utviklingen. Vi hører stadig at biltrafikken er et problem; forurensning og død er konsekvenser vi stilltiende aksepterer. I de politiske festtaler er det alternativene som trekkes fram. Først og fremst kollektivtrafikk, men endog sykkelen omfavnes når politikerne er i det rette lune eller det rette miljø.
Dette til tross; når Nasjonal transportplan legges fram hvert fjerde år fremmer summen av tiltakene økt biltrafikk og gir vanskeligere forhold for sykkeltrafikken. Skal vi godta dette? Nylig fikk vi presentert prognosene for trafikkutviklingen på veg fram til år 2040 for reiser under 100 km. Til tross for de problemer biltrafikken påfører samfunnet, forventes det at andelen reiser i bil vil øke fra vel 70% i 2006 til nesten 74% i 2040. Samtidig reduseres transportformene som får de varmeste kjørlighetserklæringene, kollektiv, sykling og gange, samlet fra snaut 30% til vel 26%. Det krever politisk kraft og mot til å snu denne utviklingen.
Vi har hørt det mange ganger: Politikere som beklager seg over trafikkutviklingen i byer og tettsteder, og medisinen er klar: Trafikk må flyttes fra bil til kollektive transportmidler. Det er bra, men det virker som om dette er den eneste mulige utviklingen. Vi etterlyser satsing på sykkeltrafikk som et samferdselpolitisk virkemiddel for å bøte på byenes trafikkproblemer. I valget mellom biltrafikk og kollektivtrafikk er vi ikke i tvil om hva vi foretrekker, men gevinsten ved å overføre reiser til sykkel er langt større. Og det er mulig; det har Transportøkonomisk institutt dokumentert: Det er potensial for å overføre 35% av reisene under 5 km i privatbil til sykkel (reiser under 5 km med bil utgjør om lag halvparten av alle bilreiser).
Vår utfordring går derfor til samferdselsminister Liv Signe Navarsete og hennes departement: Beregne kostnadene ved å overføre 10% av bilreisene under 5 km til kollektivreiser, og tilsvarende for sykkelreiser. I regnestykket må medregnes investeringer og drift for å få til denne overføringen av reiser, og de samfunnsøkonomiske konsekvenser dette vil gi, f.eks. på helse og miljø. Og for at regnestykket skal ha noen mening, må det også vise hva kostnadene for samfunnet blir om det er bilen som i framtida skal stå for disse reisene.
Et slikt regnestykke vil være et nyttig verktøy for å kunne gjøre de rette prioriteringer i Nasjonal transportplan.
Til toppen - Tips en venn!
