Det er krysningspunktene som er problemene. Gang- og sykkelveger krysser både andre veger og avkjørsler med ujevne mellomrom, og i disse krysningspunktene skjer det daglig uhell, nestenulykker og ulykker. Det er naturlig å spørre seg hvorfor dette skjer på veger som er bygd spesielt for sykling.

Svaret på dette spørsmålet avhenger i stor grad av hvem som svarer. Spør du vegmyndighetene, for eksempel en som er ansvarlig for utforming av regelverk, skilting, vegoppmerking eller annen vegutforming, vil du sitte igjen med det inntrykk at syklistene ikke har lært trafikkreglene eller ikke gidder å ta hensyn til dem. Spør du en i Syklistenes Landsforening, for eksempel meg, vil du forhåpentligvis sitte igjen med inntrykk av at vegutforming, skilting, oppmerking og regelverket ikke alltid trekker i samme retning for å gjøre hverdagen lettere for trafikantene. Og det gjelder ikke bare for de som sykler; et flertall av både bilister og syklister er usikre om hvordan regelverket skal forstås i mange kryss.

Dette er en sentral problemstilling som SLF har vektlagt gjennom tjue år i utallige møter, brev, høringer, samtaler, diskusjoner osv med samferdselspolitikere og vegmyndigheter. Vårt primære mål er at regelverket og vegsystemet skal utformes slik at det er en fordel for de som sykler å bruke sykkelveg eller gang- og sykkelveg når slik finnes.

Det er et viktig skritt i riktig retning at Samferdselsdepartementet i brev til Vegdirektoratet 10. desember i fjor ba om at en ekstern forskningsinstitusjon gis i oppdrag å gjennomføre en objektiv vurdering av dagens regelverk som regulerer vikepliktsforholdene mellom trafikanter. Vi har fått vite at oppdraget igangsettes i vår, og er spente på resultatet.

Uansett hva denne vurderingen vil vise, er det styrende målet for arbeidet med å legge til rette for sykling todelt, og formulert i Nasjonal sykkelstrategi: Økt sykkeltrafikk og sikrere sykkeltrafikk.

Til toppen - Tips en venn!