Bedre trafikksikkerhet gjennom mer sykkeltrafikk

Utgangspunkt:

·         Stort potensial for mer sykling i hele Norge og spesielt i de største byene. Sykkelen har 5 prosent av de daglige reisene, tilsvarende tall for Sverige er 12 og Danmark 17 prosent (kilde: Nasjonal sykkelstrategi).

·         Positiv utvikling i risiko for sykling, risiko for å bli drept i trafikken som syklist har gått ned i perioden 2001 til 2006 (kilde: Nasjonal sykkelstrategi), antallet skadde og drepte syklister i trafikken har gått jevnt ned med over 20 % siden 1996 (kilde: SSB).

·         I Nasjonal sykkelstrategi har regjeringen et godt verktøy. Med bakgrunn i erfaringer fra norske og europeiske byer foreslås det tiltak og virkemidler med mål om mer og tryggere sykling.

Utfordringer:

·         Dagens tilrettelegging oppleves som mindre god. Undersøkelse i regi av SLF i 20 større byer viser at dagens sykkeltilbud oppleves som lite tilfredsstillende. I de fleste byer og tettsteder vil sykkeltrafikken dele trafikkareal med biltrafikk i uoverskuelig framtid. Statens andel av behovet nås om 40 år, prislappen for kommunenes ansvar er ikke kartlagt.

·         Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen er gitt et særskilt ansvar for sykkel, men mange tiltak i Nasjonal sykkelstrategi ligger utenfor vegmyndighetens ansvarsområder og blir ikke fulgt opp. Politiet har en sentral rolle og må ta et større ansvar enn i dag.

·         De trafikkregulerende tiltakene som raskt kan etablere sammenhengende sykkelvegnett brukes ikke av lokale myndigheter; fjerne gateparkering, innføre 30 km/t, trafikkreguleringer som fjerner og reduserer hastigheten på biltrafikken.

Grep:

1.      Forsert innsats for sammenhengende hovednett for sykkel i de største byene.

I Nasjonal sykkelstrategi vurderer Statens vegvesen at det er mulig å få etablert sammenhende nett i løpet av 20 år hvis kommunene utnytter trafikkregulerende tiltak (fjerne gateparkering, 30 km/t og lignende) kombinert med en forsert økonomisk innsats. Det er helt åpenbart at de største bykommunene ikke bruker de virkemidlene som vi vet har umiddelbar og god effekt, i tillegg til at de koster lite. Det er for lett for kommunene å unnlate å sette inn de ”upopulære” tiltakene på hovednettet.

Nasjonal sykkelstrategi foreslår en finansieringsordning over riksvegbudsjettet som incentiv for at kommunene. Regjeringen må følge opp Nasjonal sykkelstrategi. De statlige myndighetene, dvs. Samferdsel, Miljø, Justis og Kommunal må i større grad enn i dag samordne seg.

2.      Samspill i trafikken

Det er behov for landsdekkende kampanjer for samspill i trafikken, med blant annet fokus på syklendes sikkerhet og rettigheter. Det er uvitenhet blant mange trafikanter om trafikkregler for syklister, særlig om syklister rett til bruk av vegbanen, vikeplikt, sykkelfelt m.v. Slike kampanjer vil være viktige for å redusere risiko i trafikken. Vi har ved flere anledninger bedt Statens vegvesen om å gjennomføre slike kampanjer.

Regjeringen må ta tak i dette med en offensiv holdningskampanje rettet både mot bilister og syklister. Vi synes at Statsministeren kunne være en flott frontfigur i en kampanje om samspill i trafikken.

3.      Økt fokus på sikkerhetsutstyr på sykkel

Det stilles i dag ingen krav til forhandlere av sykler om å selge sykler som tilfredsstiller forskrift om krav til sykkel. Det betyr at mange av de syklene som omsettes ikke tilfredsstiller forskriftene til sikkerhetsutstyr på sykkel, eksempelvis refleks, lys og ringeklokke.

En større andel av sykler som tilfredsstiller forskriften vil bidra til å redusere risiko og ulykker. Regjeringen bør vurdere om, og hvilke krav som bør stilles ved salg av sykler.

For mer informasjon, les: www.syklistene.no