Samferdselsdepartementet:

Handlingsprogrammet må oppfylles
De samlede statlige midlene til sykkelveger for årene 2006 (270 mill. kr), 2007 (240 mill. kr) og 2008 (340 mill kr) gir en oppfølgingsgrad på 57%. Det blir dermed svært viktig for Regjeringen å følge opp med bevilgninger i 2009 for å sikre oppfylling av Handlingsprogrammet.
I henhold til Handlingsprogrammet skal det brukes 1.480 mill. kr statlige midler til sykkelveger i fireårsperioden 2006-2009. Etter tre år vil det være brukt 850 mill. kr, noe som medfører at det for 2009 må avsettes 630 mill. kr. Samferdselsministeren har ved gjentatte anledninger garantert for at handlingsprogrammet skal oppfylles, bl.a. ved åpningen av Den nasjonale Sykkelkonferansen 2006 i Stavanger. Vi stoler på at dette er en garanti som Samferdselsministeren vil sørge for blir oppfylt.

Tilskuddsordning for kommunesektoren
Det etableres en tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å legge til rette for økt andel sykkeltrafikk. En total pott på 200 mill. kroner.
Dette gir kommunesektoren mulighet til å iverksette lokale tiltak som gir økt sykling og mindre bilbruk, f.eks. ved arbeidsreiser. Midler innenfor NTP er knyttet til planlagte anlegg, og gir derfor ingen frie midler til andre prosjekter. Spesielt er det behov for økt plankapasitet for sykkeltrafikk.
 
Sykkelveger i vegpakker
Vegpakker for strekningsvise utbygginger må ivareta sykkeltrafikken. Det er et minstekrav at alle vegpakker sikrer likeverdig transportkvalitet til alle trafikantgrupper.
Veganlegg for sykkeltrafikk må inn i vegpakkene som en forutsetning fra bunnen av, og med det samme kvalitetsnivå som veganlegg for motorisert trafikk.
Det må stilles kvalitetskrav til veganlegg for sykkeltrafikk, og dette må være en forutsetning i vegpakkene. Det er derfor viktig at planlegging av veganleg for sykkeltrafikk kommer inn i en tidlig fase i planleggingen, og vi kan ikke akseptere at sykkelveganlegg blir salderingspost grunnet overskridelser.
Når nye veganlegg har forbud for gående og syklende, må disse trafikant¬gruppene sikres et kvalitetsmessig godt tilbud på avlastet vegnett. Finansiering av dette tilbudet må være en del av vegpakkene. I tilfelle hvor det ikke finnes noe avlastet vegnett, f.eks. undersjøiske tunneler som erstatter fergesamband, må gående og syklende sikres et tilbud uten at prisen økes for trafikanten. Ved tunneler som er gratis å bruke for motorvogn, men forbudt for gående og syklende, må disse grupper gis et gratis tilbud. Kostnadene for dette tilbudet må være med i prosjekt- og driftsbudsjettene for anlegget.


Finansdepartementet

8% moms på sykler
Syklistenes Landsforening krever at det innføres 8% moms på sykler, sykkeldeler og tjenester knyttet til sykkel (verksted ol.), samme sats som for kollektivreiser. Kostnad: ca 180 mill. kr redusert mva på salg av nye sykler. Den samfunnsøkonomiske nytten av økt sykling vil bli høyere (se TØI-rapport 567/2002, Kjartan Sælensminde).

Sykkel og periodekort for kollektivreiser som skattefri ytelse
Syklistenes Landsforening krever at sykkel og periodekort for kollektivreiser gitt av arbeidsgiver fritas for inntektsbeskatning av arbeidstaker, tilsvarende som når arbeidsgiver betaler for arbeidstakeres bilparkeringsplass.
Det er viktig at disse transportformene sidestilles i forhold til skattlegging. I dag er tilgang til fri bilparkering et attraktivt økonomisk virkemiddel for bruk av bil ved arbeidsreiser. Er ikke skattefritak for fri sykkel eller kollektivkort mulig, må fordelen av fri bilparkering på arbeidsplassen skattlegges.


Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Likestilt kjøregodtgjørelse ved tjenestereiser
Sykling må gjøres likeverdig med bruk av bil og annen motorvogn i regler for kjøregodtgjørelse i Særavtale for reiser innenlands for statens regning. I dag kreves det at en reise med sykkel skal være minimum 5 km for at kjøregodtgjørelse skal kunne utbetales, mens en reise med bil gir rett til kjøregodtgjørelse fra første km. Regjeringen argumenterer selv for at sykkel bør erstatte bil ved mange korte reiser, og henviser spesielt til at en stor andel av reiser med bil er under én km. Potensialet for økt sykling er størst for reiser under fem km, og Regjeringen har her muligheten til å vise at den mener alvor med dette ved å gi økonomiske stimuli til mer bruk av sykkel.
Km-satsen må økes til det samme som for personbil, gjelde fra første km, og i sin helhet være skattefri.



Økt sykling fører til bedre helse, bedre miljø, mindre biltrafikk og færre bilkøer. Alle tjener på at flere sykler!

Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10-15 km. På korte turer er sykkelen raskere enn bilen.

I 2005 ble sykkel benyttet som transportmiddel på 5% av alle reiser i Norge. Tilsvarende tall for Sverige og Danmark er henholdsvis 12% og 17%.

Potensialet for økt sykling er størst i byer og tettsteder. I dag er nesten halvparten av alle reiser kortere enn 5 km, og halvparten av disse utføres med bil. Dette gjelder også for reiser under 1 km. Dette er en utvikling ingen setter pris på, og er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Denne trenden må snus.

Det er et potensial for å øke syklingen med 35% ved overføring av en tredel av de korte bilturene til sykkel. Netto samfunnsøkonomisk nytte av investeringer for sykkeltrafikk er mer enn tre ganger så høy som investeringen (kilde: Transportøkonomisk institutt, TØI).

Vegnettet skal ivareta alle trafikantgrupper. Syklende, gående og kjørende i motorvogn har alle samme rett til et sammenhengende vegsystem som er utformet ut fra den enkelte trafikantgruppes behov.


Til toppen - Tips en venn!