Satsning på sykkel har ført til kø enkelte steder i Stockholm. Bildet er fra Slussen. (Foto: Thure Wikberg/Scanpix) Slike anlegg gjør det fristende å sykle (Foto: Olav Kasin) I Stockholm finner du også sykkelveger for trafikk i begge retningene. (Foto: Olav Kasin)

Hva skal til for å få flere til å benytte sykkelen som transportmiddel i byen? Det finnes mange svar på det spørsmålet, men det beste svaret får man om man selv prioriterer, planlegger og gjennomfører konkrete tiltak. Det er nettopp hva de har gjort i Stockholm.

De siste ti årene har man satset bevist på tilrettelegging for syklister i Stockholms gatenett. Denne satsningen ble spesielt trappet opp i 1998, da Gatu- og fastighetsnämnd i Stockholm kommune vedtok en egen sykkelplan for sentrum av byen. Den innebar å bygge ut et sammenhengende sykkelvegnett, samt forbedre trafikksikkerheten for syklister. Hovedprinsippet i planen var å skape et enhetlig, sammenhengende og oversiktlig vegnett for syklister. Siden 1998 har myndighetene arbeidet etter denne planen, og de holder nå på med å revidere denne med tanke på videre satsning. Resultatet av satsningen så langt er 100 prosent økning i sykkeltrafikken, en økning som synes å fortsette. På en hverdag i sommerhalvåret sykler nå et sted mellom 80 000 og 100 000 mennesker i sentrum av Stockholm.

Dårlig tilbud mobiliserte til innsats
Utgangspunktet for sykkelplanen fra 1998 var å bøte på en rekke problemer for syklister i Stockholm. Sykkelvegnettet var usammenhengende og skiltingen var vanskelig å følge. Syklisters framkommelighet ble begrenset av feilparkerte biler og containere langs sykkelvegene. Alternative ruter for syklister ble i liten grad prioritert i forbindelse med vegarbeid, og ofte ble sykkelvegene anvendt som dumpingplass for snø om vinteren. I tillegg var det dårlig rengjøring om våren. Det var også vanskelig å finne sykkelparkering, spesielt ved kollektivknutepunkter, kjøpesentra o.l.

Blanding av sykkelveger og sykkelfelt
For å utbedre infrastrukturen for syklende, er det siden 1998 bygd ca. 30 kilometer nye sykkelveger og sykkelfelt i de sentrale delene av byen, og det er investert ca. 40 - 50 millioner kroner (svenske) per år. For å skape en sammenheng i tilbudet i sentrum av Stockholm er det satset på en kombinasjon av envegsrettede sykkelveger, sykkelfelt, blandet trafikk samt separate (tovegs) sykkelveger. En slik blanding av ulike anlegg er ikke uten problemer, men er valgt blant annet for å skape best mulig sammenheng i tilbud, samt bidra til at syklistene kan velge korteste vei og dermed skape rask fremkommelighet for sykkeltrafikken. Krister Isaksson, sykkelansvarlig ved Gatu- och fastighetskontoret i Stockholm, er spesielt fornøyd med utbyggingen langs de store gatene i sentrum - Det som er bra, er at vi har vært konsekvente og satset på sykkelløsninger langs med de store gatene i Stockholm, og ikke henvist syklistene til små lokale bakgater. De fleste syklister vil komme raskt frem og sykle den korteste veien. Da er det hovedgatene som skal ha løsninger for syklister. Isaksson er overbevist om at økningen i sykkeltrafikken skyldes den bevisste satsningen på infrastrukturen for syklende. - Jeg tror at om man tilbyr gode løsninger og opplyser om disse, anvender folk dem. Sammenlign med vår kollektivtrafikk (tunnelbane/ buss), den er godt utbygd, har høy frekvens, går nesten døgnet rundt og har da en høy andel av alle som pendler til arbeid. Det finnes få andre forklaringer på økningen i sykkeltrafikken. Vi har ingen oljekrise, kollektivtrafikken har ikke havarert og det er ikke mer/lengre bilkøer enn tidligere.

Isaksson holder riktignok muligheten åpen for at debatten om at vi rører oss for lite og blir feitere kan ha påvirket økningen i sykkeltrafikken. Men den debatten har først fått fart de siste årene, og kan ikke forklare økningen i hele perioden.

Ikke perfekt
Ikke alle er like fornøyd med valget av sykkelfelt som løsning i sykkelvegnettet. - Denne løsningen er det få som synes er bra, det er nesten bare vi trafikkplanleggere og et mindre antall «snabbcyklister» som synes denne løsningen er bra, evder Isaksson. - Mange syklister kjenner seg uttrygge på disse sykkelfeltene, enkelte mener også at de er direkte farlige. Vi ser allikevel ikke dette i ulykkesstatistikken, der er ingen forskjell på om det er sykkelveg eller sykkelfelt. - Jeg tror mye handler om at det gikk for fort når vi gjennomført den første løsningen med sykkelfelt. Vi rakk ikke å informere om løsningen på en bra nok måte. Til saken hører det også at det var et politisk utspill som fikk stor oppmerksomhet i media: disse sykkelfeltene var livsfarlige og nå ville syklistene dø som fluer i Stockholms gater. Nå ble det ikke riktig slik - antallet ulykker går ned samtidig som antall syklister øker kraftig. Tenk, så feil kan man ta, avslutter Isaksson.

Supplerende tiltak
I Stockholm er det ikke bare satset på bedring i vegnettet for de syklende. Gode forberedelser og supplerende tiltak har også vært nødvendig:

• Sykkelveginspeksjoner
I samarbeid med brukerorganisasjoner (Cyklefrämjandet, Nationalföreningen för trafiksäkerhetens Främjand) og andre vegholdere er det gjennomført en inspeksjoner av sykkelvegnettet for å sjekke sikkerhet og fremkommelighet.

• Skilting
Det er utarbeidet skiltplaner og gjennomført enhetlig skilting av sykkelvegnettet.

• Sykkelparkeringer
Det er bygd mellom 300 og 400 nye parkeringsplasser for sykkel.

• Sykkeltellinger
Det gjennomføres egne sykkeltellinger på 30 plasser rundt omkring i Stockholm. Fra og med neste år skal ca. 20 av disse automatiseres, slik at syklister telles døgnet rundt.

• Informasjon
Myndighetene har satset på pressemeldinger og samarbeid med journalister om å informere om tilbudet for syklister i sentrum av Stockholm. Det er også utarbeidet eget sykkelkart som viser tilbudet.

• Tilbakemeldinger om feil og mangler
Gatu-och fastighetskontorets driftssentral tar imot feilmeldinger og klager på sykkelnettet i Stockholm. Dette er åpen døgnet rundt hele året. Dette gjelder drift og vedlikehold, hull og andre trafikkfeller, trafikksignaler, belysning, snørydding m.m.

Kø av syklister
Sykkeltrafikken i Stockholm er nå blitt så stor at det har kommet til en grense i forhold til hvor mye sykkelvegnettet klarer å ta unna. Enkelte steder oppstår det rett og slett kø fordi sykkelvegene ikke er dimensjonert for å håndtere den store trafikkøkningen. En av de mest trafikkerte stedene er Slussen, der sykkeltellinger viser at det passerer mellom 20 000 og 25 000 syklister i et hverdagsdøgn i sommerhalvåret. Det er fortsatt mange planlagte sykkelveger som ennå ikke bygd i Stockholm, og Sykkelplanen fra 1998 er nå under revisjon for å møte behov som oppstår med den økte sykkeltrafikken.

Hva kan Oslo lære av satsningen i Stockholm?
Petter N. Myhre, Samferdselsbyråd, Oslo kommune: - Oslo Kommune er mye bedre på sykkelveier enn Stockholm. I perioden 2000-2004 har Oslo Kommune og staten samlet brukt 45-64 mill. Årlig, og det er godt over 100 km sykkelveier i Oslo. At økning i sykkeltrafikken allikevel synes å utebli i Oslo (ca. 4% sykkelreiser), mener byråden blant annet kan skyldes vær- og føreforhold. På dager med dårlig vær må vi ha et transportsystem som står klar til å ta over for alle de som ellers ville valgt sykkelen. Myhre sier videre at han, om man skal tenke langsiktig, har størst tro på å bygge separate sykkelveger for å gi et permanent tilbud til syklister. I sentrum av byen må en fortsatt satse på sykkelfelt/blandet trafikk.

Trond Berget, Generalsekretær i syklistenes landsforening: - Erfaringene fra Stockholm er veldig interessante sammenlignet med forholdene i norske byer, for eksempel Oslo. Oslo vedtok sin plan for hovedsykkelveinettet i 1990, åtte år før Stockholm. Men mens man i Stockholm allerede har høstet betydelig gevinst av innsatsen, blir ferdigstillingen av Oslos sykkelveinett stadig utsatt. Manglende sammenheng i Oslo bidrar også til at vi ikke får full nytte av det som er bygd av sykkelveganlegg i byen. Oslo mangler noe som Stockholm har: Politisk mot og vilje til å gjennomføre planene. Det å skylde på vær- og føreforhold er en unnskyldning som ikke holder, været i Oslo er ikke nevneverdig annerledes enn i Stockholm.

Mer informasjon

NETTSIDER:
Stockholms stad: «Cykla i Stockholm»: www.stockholm.se

Cyklefrämjandet:www.cyklefrämjandet.se

Nationalföreningen för trafiksäkerhetens Främjand (Stockholms län): www.ntf.se/Stockholm/

KONTAKTER:
Gatu- och fastighetskontoret i Stockholm
v/ Krister Isaksson,
e-post: www.ntf.se/Stockholm/

Cyklefrämjandet: (Stockholm Söder) v/ Bo Dellensten
e-post bo.dellensten@telia.com

Økt bruk av hjelm

Syklister som tar seg til og fra Stockholm sentrum i morgenrushen blir stadig flinkere
til å benytte hjelm. Det viser en aktuell studie av NTF (Nationalföreningen för trafiksäkerhetens Främjand), Stockholms län.

Siden 1998 har NTF gjennomført undersøkelser om bruk av hjelm i Stockholm. I undersøkelsen fra mai/juni i år, var hjelmbruken oppe i 70% av de nesten 3700 syklistene som ble studert.

- Det er en økning på fem prosent sammenlignet med året før, hvilket er svært gledelig, sier Per-Åke Tjärnberg, prosjektleder i NTF Stockholms län, og legger til: - Sykkelpendlere er viktige forbilder, og bidrar ganske sikkert til at flere «vanlige» syklister benytter hjelm.

(Kilde: www.ntf.se/Stockholm/

Til toppen - Tips en venn!