Sykkelens mann på Stortinget

Syklister kan gå en bedre tid i møte hvis Knut Arild Hareide får gjennomslag for sine vyer om sykkelens plass i det norske samfunnet.

Av Olav Rokseth

- I løpet av året skal jeg få Transportkomiteen til å forstå miljøeffekten, helseeffekten og trafikksikkerhetseffekten av sykling. Tenk, du sparer tre ganger investeringene i sykkelanlegg. Dette er ikke blitt godt nok solgt inn, sier Hareide og lener seg ivrig fram. Tar opp boken Sykkelturer i Norge som han har tatt fram fra bokhyllen på kontoret. Nikker. - Fin bok dere har laget, forresten.
Lederen av Transport- og kommunikasjonskomitéen bruker selv uttrykket ”sykkelens mann” om seg selv. - Ja, jeg er det, akkurat som Hallgeir Langeland (SV) er togets mann og Bård Hoksrud (Frp) er bilens mann.
- Det finnes flere vennegrupper på Stortinget. Kunne du tenke deg å starte Sykkelens venner?
- God idé. Jeg noterer meg det.
Også i praksis er Hareide en sykkelens venn. - Sykling er faktisk så viktig for meg at når jeg nå skal flytte til Akershus, så må det være sykkelvei hjem. Derfor kan for eksempel Nittedal være aktuelt, mens områder som gjør meg avhengig av Mosseveien er helt uaktuelt.
Men han innrømmer at han ikke er like glad i å sykle til jobben. - Syntes det kan være litt kaldt. Og så er jeg ikke noe A-menneske, så jeg liker ikke å måtte stå opp tidligere.
Som stadig flere bruker også Hareide også sykkelen til å holde seg i form. - Jeg liker å trene. Jeg har en god klatrekropp, jeg veier jo bare 65 kilo. Ingen av vennene mine følger meg i oppoverbakkene. Tror det nok er grunn til at favoritt-turen min er opp til Rundemannen, ett av Bergens syv fjell. I Oslo er det ut til Kikut. Men i nedoverbakke er jeg pysete og tar det forsiktig. Jeg har ikke hatt uhell siden jeg fem år gammel brakk foten på sykkel.
Han har flere ganger ligget like under merkekravet til Birken, og innrømmer at han har et godt utviklet konkurranseinstinkt. Men hva om han er vitne til et sykkelvelt i et ritt, funderte bladet Stayer på: Stopper han da opp og gir en håndsrekning, eller lar han nestekjærlighet være nestekjærlighet når merket er innen rekkevidde og hvert sekund teller? Vi vet ikke om noen av de mer pietistiske i partiet hans rykket til av svaret: - Du må være ganske sterkt skadet for at jeg skal stoppe dersom jeg er i nærheten av merket.
Hareide har heller ikke alltid stoppet for rødt lys, og da politiet i Oslo gjennomførte en aksjon i fjor der de bøtela en mengde syklister som syklet mot rødt, ga han uttrykk for at han syntes dette var en feilprioritering. – Syklistene er pariakasten som verken er ønsket på vei eller fortau. Og de stedene hvor det er tilrettelagt for syklister med sykkelstier, må vi stadig se opp for parkerte biler, containere og store hull. Når politiet bøtelegger syklister som sykler på rødt, bøtelegger de symptomet på hva som er galt, uttalte han til Dagsavisen.
Men han understreker at han ikke forsvarer det å sykle på rødt. – Men paradoksalt nok kan det være tryggere å sykle på rødt enn å stanse helt opp vente på grønt, når jeg kjenner utålmodige bilister bak meg, sier han.
Selv om han opplever at syklingen virker positivt inn på humøret, kan det også føre til irritasjon, noe han illustrerer med følgende historie: - En bil tutet voldsomt bak meg og kjørte forbi. Lenger framme så jeg at han stoppet på rødt lys. Da steg adrenalinet kraftig i meg, og jeg tråkket på det jeg kunne og syklet opp på passasjersiden av ham. Jeg åpnet døren og spurte høflig hvorfor han hadde tutet. Så lot jeg døren stå åpen og syklet videre slik at han måtte gå ut av bilen og lukke døren og selv oppleve utålmodige bilister bak ham.
Vi dreier tilbake til politikken og spør på hva Hareide mener er viktigst å gjøre for at det skal bli lettere å sykle.
- Å gjøre noe med mangelen på sammenhengende sykkelnett i byene våre. Her har jeg stor tro på å innføre belønningsordning for kommuner og fylker som tilrettelegger for sykling. Vi har hatt suksess med det når det gjelder kollektivtransport, og det er ingen grunn til at vi ikke skal ha det når det gjelder sykling. Så jeg har tro på at jeg skal få overtalt Regjeringen til å bli med på dette, sier Hareide.
- Årets budsjett er ikke mye å skryte av for syklister?
- Jeg har stor sans for Jens Stoltenberg, men jeg er skuffet over at en så aktiv syklist som han satset så lite på sykkel på statsbudsjettet i år. Men i stedet for å være irritert på ham, skal vi gi ham muligheten til å rette det opp neste år.
- Hva syntes du om arbeidet til Syklistenes Landsforening?
- Dere gjør et veldig flott arbeid som er av langt større betydning enn det antall medlemmer skulle tilsi. Jeg er rett og slett imponert over det politiske arbeidet og hvor mye det får ut av de begrensede ressursene dere har. Flere burde bli medlemmer. Men selv om dere jobber godt mot både politikere og syklister, kunne dere kanskje bli enda tydeligere på å fortelle hvorfor vi må satse på sykling. Gjerne være mer tabloide.
Hareide lener seg ivrig fram. - Får vi til satsning på sykkelen, så er det jo så mange andre utfordringer vi bidrar til å løse. Bedre miljø, bedre folkehelse, tryggere trafikk. Og bedre humør!
Selv bruker han også sykkelen som en plass der han forbereder politiske poeng til taler og innlegg i Stortinget. Så neste gang du hører et friskt forslag fra Hareide, kan du, enten du er enig eller uenig med ham, gjerne tenke at han har vært ute og syklet.