Leserinnlegg i Lindesnes avis 14/10/08
![]() ![]() |
Syklister er i henhold til trafikkreglene først og fremst å betrakte som kjørende, og syklenes plass i trafikkbildet er først og fremst i vegbanen sammen med andre kjørende. Syklister som beveger seg på områder som er tilrettelagt for gående (fortau og gangfelt) har ingen rettigheter, og må redusere farten slik at de ikke skaper farlige situasjoner.
Når vegmyndighetene skal bygge ut sykkelinfrastruktur i trafikkbildet, er det først og fremst to ulike tiltak som er aktuelle: Sykkelfelt på hver side i kjørebanen, eller kombinerte gang/sykkelveger adskilt fra kjørebanen. Og det er solid norsk og internasjonal dokumentasjon på at man oppnår størst sikkerhet, og færrest antall trafikkulykker, når man velger løsningen med egne sykkelfelt på hver side i kjørebanen. (Kilde: Syklistenes landsforening). Dette kan nok virke overraskende på mange. Det oppfattes jo umiddelbart som farligere å henvise syklistene ut i kjørebanen, hvor de er mer ubeskyttet og nærmere bilene som suser forbi. Men all erfaring og forskning viser at det er ikke her trafikkulykkene skjer. Sykkelulykkene skjer i vegkryss.
Syklister som sykler i sykkelfelt på siden av kjørebanen blir automatisk sikrere trafikanter og får en bedre oppfatning av trafikkbildet. Og like viktig: Syklister som er i vegbanen blir mye mer synlige for bilførerne. Derfor oppnår man økt trafikksikkerhet, og færre ulykker enn når syklistene henvises til presumptivt tryggere og adskilte gang/sykkelveger, og så plutselig kommer ut i bilenes særdomene ved vegkryss og overganger. Dette er dessverre bevist gjennom mange alvorlige og tragiske ulykker med syklister, også her i Mandal i de senere årene.
Dette er bakgrunnen for at norske vegmyndigheter nå går mer og mer over til å følge de suksessrike eksemplene fra land som Danmark og Nederland, hvor man i stort omfang har bygget ut sykkelinfrastruktur ved å anlegge egne sykkelfelt på hver side i kjørebanen, reservert kun for syklister og markert med farget asfalt og romlefelt.
Ordfører Møll har helt rett når han påpeker at en slik utvikling er fremskrittsrettet og gir helsegevinster. Sykling kan være farlig, og det skjer dessverre fremdeles alt for mange ulykker hvor syklister er involvert. Men all samfunnsøkonomisk forskning viser at samfunnet påføres betydelig større kostnader fra helseskader som følger av at befolkningen ikke er aktive og holder seg i form. Forskningen viser også at når man legger til rette for syklister i trafikken, så øker antall syklister markant samtidig som trafikksikkerheten øker. Derfor er det en stor helsemessig gevinst ved slike tiltak for samfunnet.
Det som var foruroligende med sykkeldebatten i bystyret forleden, var nettopp inntrykket man satt igjen med av at politikere og myndigheter nå bruker kreftene sine på å debattere – i stedet for å bygge ut. Så oppfordringen fra Mandals syklister er krystallklar: Bruk ressursene og de bevilgede midlene på farget asfalt, og ikke på enda flere ørkesløse planleggings- og høringsrunder. Sett i gang og bygg ut trafikksikker sykkelinfrastruktur nå!
Vennlig hilsen
Syklistenes Landsforening – Mandal
Stein Inge Dahn
































