Et godt stykke igjen for håndboken for veiutforming

Sykkelfelt i Vangsvegen

Steds-, bruker- og sykkeltilpassede løsninger er vesentlig for å skape nødvendig grad av trygghetsfølelse og attraktivitet. Her sykkelfelt i Vangsvegen på Hamar.

Sykkelplanleggere og syklister har i en årrekke bedt om en større og mer fleksibel verktøykasse for sykkelplanlegging, men det reviderte forslaget til Håndbok N100 Veg- og gateutforming innfrir heller ikke denne gang.

 

Statens vegvesen signaliserer at neste revisjon, som blir sendt på høring i 2018/2019, antakelig vil inneholde flere endringer også for sykkeltilrettelegging.

Syklistenes Landsforening mener imidlertid at de er langt på overtid, og at det burde vært mulig å skaffe grunnlag for endringer i løpet av de årene som har gått siden revisjonen av Sykkelhåndboka i 2013.

– Staten bør inspireres av Oslostandarden 

Norge har hatt et nasjonalt mål om åtte prosent sykkelandel, og i byene er ambisjonsnivået 10– 20 prosent. Nullvekstmålet for personbiltransport i storbyområdene har befestet seg som en rådende, tverrpolitisk målsetning. Målene og ambisjonene er med andre ord på plass.

– Nå er det på tide å «walk the walk». Målene tilsier at veimyndighetene må legge alle de beste løsningene for sykkeltilrettelegging i verktøykassen og offensivt benytte seg av disse på en stedstilpasset og brukerorientert måte. Staten bør inspireres av Oslostandarden for sykkeltilrettelegging og «best practice» i utlandet, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening.

Stor utvikling

«Det er betimelig å stille spørsmål om det er noen vesensforskjell, utover forvaltningsansvaret, mellom sykling på kommunale veier og på statlige veier, siden kommunene har anledning til å fravike fra N100 på kommunale veier, mens staten ikke kan eller ønsker å tillate det», påpeker Syklistenes Landsforening i sitt høringssvar.

Det skjer en stor utvikling innen både utstyr og teknologi. I tillegg tar nye grupper med nye behov sykkelen fatt, og det er et politisk ønske å rekruttere flere. Syklistenes Landsforening opplever ikke at Håndbok N100 i stor nok grad ivaretar denne utviklingen i samfunnet.

Mellom 1,5 og 1,8 meter

Steds-, bruker- og sykkeltilpassede løsninger er vesentlig for å skape nødvendig grad av trygghetsfølelse og attraktivitet. Nye sykkeltyper, for eksempel elsykler og lastesykler, blir også stadig vanligere. Utviklingen krever at verktøykassen blir større og mer fleksibel.

Sykkelfelt er et av få elementer hvor det er gjort endringer innen sykkeltilrettelegging. Det foreslås å gi fleksibilitet til å velge fritt i spekteret mellom 1,5 meter og 1,8 meter bredde på sykkelfelt. Før var det enten eller.

Syklistenes Landsforening ser ingen faglig grunn til å operere med maksbreddekrav til sykkelanlegg.

– Det er viktig å kunne gjøre lokale vurderinger og kunne følge opp politiske mål og utviklingstrekk i samfunnet. Det er mer nærliggende at Statens vegvesen angir grensene for minimumsbredde, siden dette vedrører avvikling av trafikken på en trygg, effektiv og trafikksikker måte, påpeker Morgan Andersson.

Fakta om N100

  • Håndbok N100 Veg- og gateutforming setter krav til utforming av veier og gater i Norge, såkalte vegnormaler.
  • Veinormalene styrer hvilke løsninger som kan tas inn i Sykkelhåndboka.
  • Veinormalene omhandler fysisk utforming av vei, og kommuner og fylkeskommuner har rett til å fravike de statlige normalene på eget veinett.
  • Syklistenes Landsforening har akkurat avgitt høringsuttalelse til håndboken for vegnormaler, N100 Veg- og gateutforming. Den kan du lese her.
N100-2

Eksempel på en beskrivelse i N100, om utforming av sykkelgate med handel og servering, der «det bør planlegges for varelevering».

Kortlenke til denne artikkelen:

Comments are closed.